Små sidespor

Inn-, ut- og avledninger … og noen kortslutninger

Om meg



profuse
  • Lettere nerdet språkentusiast med løpesko, grytesleiv og tidvis skrivekløe.

Kategorier


Halloween

mandag 31. oktober 2005 av Monique

Dagens råd: Det er Halloween. Slå av utelyset hvis du ikke vil ha besøk av godtesultne barn. De fleste barn respekterer det og går videre til neste dør, i hvert fall her jeg bor. Det lærte mine barn meg siste år, og det virket. Det var bare en eller to som ringte på.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

En foryngelseskur

søndag 30. oktober 2005 av Monique

Jeg satt ikke oppe og spilte i natt. Jeg gikk på byen og drakk meg sørpa, men i dette tilfelle tror jeg at det må ha noenlunde samme effekt som å sitte oppe og spille hele natten. Og i dag skal jeg spille i mange, mange timer. Denne helgen blir den rene foryngelseskuren.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

Hårfin innsikt

søndag 30. oktober 2005 av Monique

At mine gutter ser noenlunde normale ut når jeg har klippet dem, er ikke ensbetydende med at det samme gjør seg gjeldende for meg selv når jeg har svingt saksen i eget hår. Ikke spør hvordan jeg vet det. Takk.

Lagt inn i Æsj, typisk | Ingen kommentarer »

Håp for fremtiden

lørdag 29. oktober 2005 av Monique

Jeg blir glad når jeg ser et kvinnelig medlem av Blink på 74 år (med et bilde som viser at alderen er reell) og oppdager at hun er med i grupper som heter alt fra “Det filosofiske hjørnet” og “De direkte og ærlige” til “Onde kvinner er de beste”, “Ja til ‘uskikkelige’ piker” og “Vibratorer & annet leketøy”. Det gir meg håp for fremtiden. Ikke minst min egen.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

Jeg vil ikke være voksen

lørdag 29. oktober 2005 av Monique

Noe sier meg at jeg begynner å bli voksen. Det er lenge siden jeg har sittet oppe og spilt hele natten. En bekymringsverdig tanke. Nå har jeg bestemt meg: I kveld skal jeg gjøre mitt for å holde meg ung.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

Hva min nabo gjør

fredag 28. oktober 2005 av Monique

I dag kjørte naboen min hjemmefra en halv time tidligere enn han bruker å gjøre. Jeg lå fortsatt og sov. Jeg bruker ikke å bry meg så mye om når min nabo drar, men i dag kjørte han i min bil. Et dårlig tegn?

Lagt inn i Bilting og -tang | Ingen kommentarer »

Dagens spam – eller?

onsdag 26. oktober 2005 av Monique

Dette plumpet akkurat ned i innboksen min:

“Emne: Invitasjon til lunsj!

Hei!
Du er herved invitert til lunsj med visning på Perminalen Hotel.
Ta kontakt på mail eller telefon i dag for å avtale tid.

Med vennlig hilsen

Perminalen Hotel
tlf: [.. .. .. ..]
mail: [....]@perminalen.no
http://www.perminalen.no

Hva? Og ikke minst hvorfor i all verden fikk jeg den? Jeg er ikke kjent for noe voldsomt hotellforbruk. Det verste er at jeg ikke engang tør skrive eller ringe til dem for å høre hvor de plukket opp e-postadressen min, og hvorfor de sender dette til meg. Nysgjerrighet har ført klokere mennesker enn meg rett inn på en spamliste.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

Dr. Who!

onsdag 26. oktober 2005 av Monique

Femte episode av Doctor Who går på NRK2 i kveld. Hvem har glemt å fortelle meg at Doctor Who er på sendeplanen? Jeg gråter mine salte tårer over de fire episodene jeg er gått glipp av, men klokken fem minutter over åtte i kveld, og de neste åtte onsdagene, skal jeg være klar som et nyvasket krystallglass.

Lagt inn i Æsj, typisk | Ingen kommentarer »

Snakk pent

onsdag 26. oktober 2005 av Monique

Det hjelper alltid å snakke pent, til både folk, dyr, årstider og hva det måtte være. Våren hørte min bønn og kom over natten. Sola skinner, snøen og isen i gaten er borte, pist, vekk, og jeg kan kjøre til jobben på sommerdekk i morgen. Jeg har nå på fornemmelsen at dette blir et ekstremt kort år, med bare noen dager til hver av årstidene, så på fredag legger jeg om til vinterdekk. Så er jeg klar til neste vinter.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

En vampyr på Torshov

tirsdag 25. oktober 2005 av Monique

Det gikk en vampyr på trikken i dag, en kvinnelig sånn. Og hun satte seg rett bak sønnen min. Der satt hun — svartkledd, blek, med langt svart hår og en piercing i hvert øyenbryn. Hun virket fjern det meste av tiden, og satt og lo stille for seg selv med halvåpen munn slik at jeg kunne se hoggtennene hennes. Men inn imellom ble hun plutselig alvorlig og så ut som om hun lyttet til en stemme i hodet sitt. Jeg var helt overbevist om at latteren og fjernheten skyldtes rusen etter det siste offeret hennes. Det ble riktig skummelt da hun lente seg frem med et sultent blikk på halsen til min sønn, la hodet litt på skakke og så på meg med et sykt flir som viste frem hoggtennene hennes for n-te gang. Da var jeg ganske redd. Men så ble hun fjern igjen og lente seg tilbake med et rykk. Ved neste holdeplass gikk hun av trikken.

En vampyr på Torshov. Jeg har en ganske livlig fantasi iblant.

Lagt inn i Alt det andre | Ingen kommentarer »

« Eldre innlegg