Små sidespor

Inn-, ut- og avledninger … og noen kortslutninger

Om meg



profuse
  • Lettere nerdet språkentusiast med løpesko, grytesleiv og tidvis skrivekløe.

Kategorier


Rettskrivningsrot

fredag 28. september 2007 av Monique

Rettskrivningsrot kommer aldri til å bli noen omfattende rettskrivningsveiledning. Det er bare ment som et sted der jeg om noen år kan flire litt over det jeg en gang ikke visste, eller finne ting, når jeg skal forsøke å huske hva jeg egentlig vet. Det finnes flere utmerkede nettsteder om norske skriveregler fritt tilgjengelig på internett. De anbefales.

Ting jeg har lært eller forsøker å lære (listen vokser etter hvert som jeg lærer noe nytt, eller husker noe jeg alltid glemmer):

  1. Tankestrek og bindestrek er ikke det samme. Bindestreken er kortere enn tankestreken.
    • Bindestrek brukes stort sett bare til å binde sammen ord.
    • Tankestrek brukes til å angi innskudd, tankepauser og replikker (I alle disse tilfellene er det mellomrom før tankestreken hvis den ikke står først på en linje, og alltid etter).
    • Tankestreken brukes også mellom sifre og navn, 7–9–13, Oslo–København, og for å angi ører, kr 99,–.
    • Tankestrek erstatter ikke “kr” når den brukes til å angi ører.
    • Bindestreken finnes nederst på et tastatur.
    • Tankestrek får man på en Mac frem ved å taste alt+bindestrek, på en pc ved å taste ctrl+minus på det numeriske tastaturet.
    • I Word blir en bindestrek automatisk erstattet med tankestrek hvis man bruker den til å angi innskudd, tankepauser og replikker.

    Oppdaget i 2004

  2. Det skal bare stå komma foran mens når det uttrykker en motsetning, ikke ellers.
    I mange år satte jeg nesten per refleks komma foran mens, alltid og hver gang. Jeg sidestilte det helt enkelt med men, som det stort sett alltid skal komma foran. Ups.
    Oppdaget i 2004 

  3. Et smilefjes kan ikke erstatte grammatisk tegnsetting.
    Hvis man avslutter en setning med en smiley, skal man likevel sette punktum.
    Oppdaget i 2005 

  4. I et brev som innledes med Hei etterfulgt av et navn, skal det komma mellom Hei og navnet.
    Man skal ikke skrive Hei Sofie!”, men “Hei, Sofie!” – og jeg er ikke enig i den regelen (men ja da, jeg skal nok rette meg etter den i arbeids medfør, men neppe noen gang i privat korrespondanse). Jeg mener at begge skrivemåtene, med og uten komma, har livets rett, og uttrykker to forskjellige ting, med helt forskjellige tonefall. “Hei, Sofie!” er for eksempel det jeg sier hvis jeg ser Sofie på avstand, og vil ha oppmerksomheten hennes (der holder jeg en liten pause mellom ordene), mens “Hei Sofie!” er det jeg sier når jeg står foran Sofie og hilser på henne – og mener i innledningen av et brev eller en e-post (og der er det i hvert fall ingen pause). 

    Jeg har i flere år undret meg over at det er så mange som setter komma mellom Hei og navnet (og ja, jeg husker at jeg har slettet det kommaet ved minst én anledning da jeg leste korrektur på noe). Nå vet jeg at de gjør det fordi det egentlig skal skrives slik. Det ser helt feil ut i mine øyne, mest fordi jeg bare oppfatter det som en litt mer uformell innledning enn “Kjære Sofie”, som jeg mener betyr akkurat det samme, bare litt mindre kjærlig. Forskjellen er at hei regnes som et tiltaleord (og det kan stå alene), men det gjør ikke kjære. Som så mye annet (som for eksempel punktum før smilefjes) er det sannsynligvis bare et spørsmål om tilvenning, men jeg vil nok til min dødsdag påstå at det er forskjell.
    Oppdaget 27. september 2007

     

  5. Det finnes ingen fastsatte regler for hvilke anførselstegn man skal bruke, men det finnes gode argumenter.
    Langt, langt de fleste jeg kjenner, bruker doble hevede kommaer (” “) som anførselstegn, men det skyldes nok bare at de doble vinklene (« ») glimrer ved sitt fravær på et  norsk standardtastatur, og at de doble hevede kommaene sitter så beleilig til. Historisk har de doble vinklene vært nesten enerådende på trykk, og det er de fortsatt (prøv å lese dagens avis – på nett eller på trykk).
    Oppdaget i 2012 

Lagt inn i | 2 kommentarer »

2 svar

  1. din mor skrev:

    mon ikke hei-kommaet er overflow fra dansk, som du jo lærte først

  2. Monique skrev:

    Nej, dansk og norsk retskrivning plejer jeg ikke at blande sammen, når jeg skriver norsk (men det hænder, når jeg skriver dansk). Ting som står på denne siden, er desuden ting jeg har undersøgt meget grundigt, så jeg ved, hvad jeg taler – eller skriver – om. Her er der uden tvivl tale om norske retskrivningsregler. Se for eksempel Korrekturavdelingens oversigt – med eksempler – over kommareglerne. Korrekturavdelingen regnes som en autoritet på området, mest fordi de følger Språkrådets regler nok så gennemført. Jeg mistænkte først, at der ikke skal være komma efter et indledende “Hej” på dansk, netop fordi jeg synes, at det ser helt forkert ud, og jeg afviser fortsat ikke muligheden, men har aldrig fået tjekket det. Jeg har imidlertid talt med en del nordmænd som også kender reglen (og jeg er bestemt ikke den eneste som reagerer på dette, efter min mening, malplacerede komma).

Skriv en kommentar

Merk: Kommentaren din blir sendt til godkjenning. Det kan ta en stund før den blir synlig.