Da jeg lo av skiltet som jeg omtalte tidligere i dag, lo min sønn også da jeg pekte det ut for ham. Derpå sa han “De skriver feil. Du snakker hele tiden feil.” “Det gjør jeg vel ikke,” sa den skråsikre mammaen, fortsatt oppslukt av frydefull glede over andres språkslurv. “Joho! I sted sa du, ‘På lindag skal vi besøke Onsda’. Hvilken dag er lindag, mamma? Hahaha.”
Jeg likte det ikke, men jeg måtte gi ham rett. Så jeg forsøkte å skifte samtaleemne: “Er ikke du sulten? Jeg kan lage mat når vi kommer hjem, så kan vi ta en brø’e skiv i kveld.”
Hrmpfh!
Små sidespor 