Det gikk en vampyr på trikken i dag, en kvinnelig sånn. Og hun satte seg rett bak sønnen min. Der satt hun — svartkledd, blek, med langt svart hår og en piercing i hvert øyenbryn. Hun virket fjern det meste av tiden, og satt og lo stille for seg selv med halvåpen munn slik at jeg kunne se hoggtennene hennes. Men inn imellom ble hun plutselig alvorlig og så ut som om hun lyttet til en stemme i hodet sitt. Jeg var helt overbevist om at latteren og fjernheten skyldtes rusen etter det siste offeret hennes. Det ble riktig skummelt da hun lente seg frem med et sultent blikk på halsen til min sønn, la hodet litt på skakke og så på meg med et sykt flir som viste frem hoggtennene hennes for n-te gang. Da var jeg ganske redd. Men så ble hun fjern igjen og lente seg tilbake med et rykk. Ved neste holdeplass gikk hun av trikken.
En vampyr på Torshov. Jeg har en ganske livlig fantasi iblant.
Små sidespor 