At jeg har trent i dag, er ikke ensbetydende med at jeg er overveldende sprek. Jeg husker ikke når jeg sist trente, og jeg må trene mye mer før noen kan beskylde meg for å være i god form. Hvis jeg fortsetter å trene over tid, og det er jo planen, kommer jeg nok i god form etter hvert. Men som sagt, jeg er det ikke nå.
På samme måte — la meg understreke det enda en gang — kan gårsdagens meritter heller ikke brukes som noen indikator på at jeg er huslig. Hadde jeg vært interessert i å bli det, ville jeg selvfølgelig ha fortsatt i samme gjenge fremover. Men det har jeg altså ikke noen planer om. Ingen. Gudene må vite hvorfor jeg føler trang til å fremheve det igjen. But there you go.
At jeg laget surdeig for en time siden, slik at jeg snart kan få bakt noe skikkelig dansk rugbrød, har ikke noe å si i denne sammenhengen. Hjemmelaget rugbrød er nemlig mye, mye bedre enn det man får i butikkene.
Små sidespor 