Det stod plutselig en halv flaske tran i kjøleskapet her om dagen. Tran med sitronsmak for å være eksakt. Den stod forrest og midt på øverste hylle der jeg ikke kan unngå å se den hver gang jeg åpner kjøleskapet. Og det er overmåte mystisk. Jeg kjøper nemlig aldri tran. Aldri. Er det noen som forsøker å fortelle meg noe?
Vel, jeg skal klare å stå imot. Jeg kommer ikke til å røre den flasken. Jeg har en danskes viljestyrke hva tran angår, og kan en flaske dukke opp ut av det blå, må den også kunne forsvinne av seg selv bare jeg ignorerer den lenge nok. Jeg skal ignorere den — om nødvendig helt til jeg kaster kjøleskapet.
Små sidespor 