En hærskare av både gående og flygende maur på badet – på vegger, vask, skap og oppi doen, men ingen på gulvet – er ikke akkurat det jeg drømmer om å se klokken fem om morgenen når jeg har sittet oppe hele natten og jobbet intenst. Det var attpåtil maur på tannbørsten min – yuk! De må ha kommet inn gjennom ventilasjonsanlegget og trives nok oppi der hvor det for tiden sikkert både er fuktig og drivende varmt. Perfekte utklekningsforhold – uten tvil.
Men nå er de døde. Jeg har forgiftet dem alle til hope, og de falt som fluer. En solid omgang maurspray fikk de – og jeg vel også. Spørsmålet er om jeg detter ned fra stolen med armer og ben rett opp i luften om et lite øyeblikk.
Små sidespor 