To kvelder på rad har jeg forsøkt å se Once Upon a Time In the West. Begge gangene sovnet jeg halvveis. Likevel vil jeg insistere på at det er en av de få filmene fra way back when som har tålt tidens tann, og vel så det (i hvert fall den halvparten av filmen jeg har sett). Det er rett og slett en knallfilm fra 1968 – den gangen Henry Fonda var den hotteste av de hotte, mens Charles Bronson allerede så ut til å være over sin første ungdom. (Er den mannen født middelaldrende?)
Jeg hadde tenkt meg å se resten av filmen i kveld, men jeg gleder meg så fælt at jeg lurer på om jeg skal utsette det bare for å kunne ha forventningens glede i kroppen litt lenger.