I dag setter jeg ufattelig stor pris på å ha yngstesønnen min hos meg. Følelsen blir hjulpet godt på vei av at gutten i går kveld kuttet håndleddet, på innsiden og på langs, på et glas som knuste – og blodet fosset. Det hadde sin egen ironi at kuttet var hjerteformet, og selvfølgelig rødt inni (etter sykepleieren på legevakten hadde vasket det) på grunn av alt blodet. Det viste seg at det ikke var så ille som det så ut, men jeg tror aldri jeg har vært så redd.