Når jeg får migrene (hvilket heldigvis ikke skjer altfor ofte), legger jeg meg gjerne i et smertehelvete — blek og ikke spesielt fattet — men likevel i vissheten om at hodet vil være klart og jeg føle meg frisk som en fisk neste morgen. Jeg føler meg virkelig lurt når jeg våkner og fortsatt har det som om noen prøver å kløve hodet mitt i to med en ikke spesielt skarp øks.
Hvorfor jeg nevner det? Vel, gjett tre ganger.
Små sidespor 