Da min yngste sønn kom hjem fra skole i dag, ringte han meg for å fortelle at han stakk bort til faren sin. Jeg var da på vei hjem fra jobb. Da gutten kom bort til faren sin, utvekslet følgende samtale seg mellom far og sønn:
Far: Husket du å låse borte hos mamma da du gikk?
Sønn: Nei, søren — det glemte jeg.
Far: Stikk bort og gjør det da.
Sønn (tydelig irritert): Åh!
Men sønnen gjorde som han fikk beskjed om. Fem minutter etter var han tilbake hos sin far.
Sønn (tydelig frydefull): Jeg er ikke den eneste som glemmer å låse døren.
Far: Åh, ikke det?
Sønn: Nei, mamma hadde også glemt det.
Far: Var mamma kommet hjem da?
Sønn: Ja, bilen hennes var der, men mamma var der ikke, så jeg låste.
Far: Eh, ok …
Og det forklarer selvfølgelig hvorfor døren var låst da jeg fem minutter senere kom tilbake uten nøkler etter å ha båret hagemøblene ned i fellesboden. Jeg gidder jo ikke låse og dra på nøklene når jeg bare skal ned i boden, vel? En gang iblant kunne jeg ønske at jeg hadde mindre pliktoppfyllende barn.
Et større mysterium er det imidlertid at ytterdøren var låst da jeg kom hjem fra jobb rundt tre minutter etter yngstemann første gang dro bort til faren sin. Yngstemanns nøkler lå inne i leiligheten, og alle mine sønner nekter for at de har vært her. Og nei, jeg har ikke smekklås.
Små sidespor 