Snøen la seg på bakken i går kveld, men allerede før kvelden var blitt til natt, viste gradestokken fire plussgrader, og det dryppet lystig av smeltende snø overalt. I dag tidlig var gradestokken krøpet opp i sju plussgrader, og all snøen var borte igjen. Det passer egentlig en forfrossen danske uten det minste anlegg for å bevege seg til fots på glatt føre utmerket. Det som passer en danske uten glattføretekke mindre godt, er at en natt med plussgrader ikke nødvendigvis er ensbetydende med at isen på bakken er borte når hun skal bevege seg ut til bilen sin rundt klokken halvni om morgenen. Særlig når bemeldte danske er av den uoppmerksomme typen og bare har fått seg en halv kopp kaffe før hun beveger seg ut av døren.
Det var enda bra jeg hadde kjørehanskene på meg, så jeg slapp skrubbsår på håndflatene. Jeg hadde faktisk sett isen og gikk forsiktig, men jeg har altså ikke et ærlig glattføregen i kroppen, og før jeg fikk sukk for meg, lå jeg på ryggen og beundret himlens blåfarge.
Jeg investerte for ikke altfor lenge siden noen kroner i brodder til skoene, men de gangene det har vært kaldt og relevant å bruke dem, har jeg glemt bort at jeg har slike. Og jeg nekter uansett å sette brodder på skoene når det er sju plussgrader. Ett sted må grensen gå.
Små sidespor 