Denne helgen har jeg lært at min eldste sønn er akkurat like mye tenåring som jeg selv var i den alderen. Og jeg skulle hilse og si at på tross av alle de bekymringene en tenårings krumspring og forsvinningsnumre volder en, så er det altså fryktelig vanskelig å kjefte på en troverdig måte etterpå. I hvert fall når man samtidig forsøker å holde latteren tilbake. Jeg husker veldig godt hvordan jeg selv var da jeg var tretten og hadde fått øynene opp for et par ting som kan få tilværelsen til å virke nesten magisk når man er tenåring — og også når man er nesten førti for den saks skyld.
Noe annet jeg har notert meg, er at solen har braket ned fra en skyfri himmel det siste døgnet (jo da, hos meg har den). Men jeg gikk nå ikke tur av den grunnen. Jeg fant på mye bedre ting å gjøre. Slike ting man gjør når man er nesten førti og tenåringsmagien har satt inn igjen.
Små sidespor 