Etter å ha satt av to av gutta mine ved Bjølsenhallen klokken fem i ettermiddag, satt jeg fast i trafikken. Bomfast. Den første snø på lang tid har falt, må vite. Jeg brukte en stiv klokketime på å komme tilbake til Kjelsås, en tur som vanligvis tar rundt ti minutter. Det var ikke bare kø, det var fullstendig kaos. Det er ikke i den situasjonen jeg setter mest pris på å se følgende:
Bensinmåleren har lyst litt av og på de siste dagene, skal sies, og jeg visste at den var nede på reservetanken. Men det går vanligvis fint til en liten, kort tur, når man ikke helt har tid til å tanke akkurat nå. Hadde jeg visst det jeg nå vet om trafikken, hadde jeg ikke kjørt til Bjølsen uten å tanke først. Det ble nesten litt for spennende. Men jeg kom da hele veien tilbake til Kjelsås og bensinstasjonen.
Så tanket jeg. Og så kjørte jeg tilbake til Bjølsen — på tjue minutter. Gutta skulle nemlig hentes klokken halv sju. Og så kjørte vi hjem til Kjelsås igjen — på ti minutter. Nei, frem og tilbake er altså ikke alltid like langt.
Små sidespor 