Tannfin

Jeg har aldri før koblet ordet “høytrykksspyling” med annet enn biler, hus og andre inanimate objekter. Men i dag erkjente jeg at det har et større anvendelsesområde enn jeg hittil har trodd. Jeg satt i tannlegestolen da tannlegen min, en ellers ganske hyggelig type, stakk noen redskaper av sorten som er koblet til en slange, inn i munnen min og sa: “Nå høytrykksspyler jeg tennene dine.” Av en eller annen grunn føler jeg meg litt mindre menneskelig. Jeg lurer litt på om han hadde funnet frem sparkelmassen fra Byggmakker hvis jeg hadde hatt et hull.

Jeg ble for øvrig mer svett i hendene av å lukeparkere med Trillian før tannlegetimen, enn jeg ble av å sitte i tannlegestolen. Og jeg ble egentlig ikke så fryktelig svett av lukeparkeringen heller. Det kan se ut til at jeg kan erklære meg selv for kurert for tannlegeskrekken som har fulgt meg siden tenårene. (Vel, alt er relativt. Den kommer nok tilbake for fullt hvis jeg en dag får et hull igjen).