Uttaleproblemer

Følgende samtale fant sted mellom niåringen og meg i går kveld:

Niåringen: “Skulle ikke Tor Willy komme i kveld?”
Meg: “Jo da, men han skulle først i et møte.”
Niåringen: “Et møte? Så sent?”
Meg: “Ja, det er ikke et møte med jobben hans. Det er med banegruppen til Alfa Romeo-klubben.”
Niåringen: “Hvorfor er ikke du med, da, mamma?”
Meg: “Fordi jeg ikke er med i banegruppen.”
Niåringen: [liten tenkepause] “Er du med i voksengruppen?”

… sa han dønnalvorlig. Eh, nei, min sønn. Jeg er bare dansk og fullstendig ute av stand til å uttale “banegruppe” annerledes enn “barnegruppe” (på norsk i alle fall). Believe you me, etter i går kveld har jeg prøvd. Utlending som jeg er, burde jeg kanskje ta et intensivkurs i uttaleforskjeller. Men jeg tror egentlig heller jeg vil ta alle gutta mine med på banekjøring så snart leiligheten byr seg, slik at de aldri mer er i tvil om hva jeg snakker om, når jeg sier et ord som begynner med “bane-“. (Dessuten er det en kjent sak at den skal tidlig krøkes osv., og som mor føler jeg det som min plikt å putte litt Alfa-ufornuft inn i hodet på mine, etter eget utsagn, ikke-bilinteresserte poder).