Jeg er prinsipielt imot feiring av Valentine-dagen i Norge, akkurat som jeg prinsipielt er imot Halloween-feiring i Norge. Prinsipielt mener jeg at det er tåpelig å innføre utenlandske halvhøytider, særlig når man utmerket vet at det er handelsstanden som står bak, og at det ikke er småsummer de tjener på slike dager.
Iblant kan det imidlertid være vanskelig å stå steilt på prinsippene sine. Særlig når ens kjæreste, etter man er våknet, men før man er skikkelig våken, presenterer en med en liten boks, innpakket i hjertepapir og -bånd og med hjerteformet innhold som man kan pynte ørene med.
Ufin som jeg er, kunne jeg likevel ikke dy meg for å fortelle kjæresten at jeg egentlig er imot Valentine-dagen. “Det er jeg også,” svarte han, “men jeg visste jo ikke om du var det.” Jeg må bare konstatere at slike utsagn kan få en jente til å smelte fortere enn snø i sommersol. Men vi ble da enige om det var en hverdagsgave jeg hadde fått, og slett, slett ikke noen Valentine-gave. Nemlig.
Nå har jeg bare ett problem, eller det er i hvert fall en ting jeg ikke liker noe særlig: Jeg rekker ikke å gi kjæresten noen hverdagsgave før denne dagen er slutt. Og det må jo være i dag. Det er tross alt en litt spesiell hverdag, ikke sant?
Små sidespor 