På vei fra jobben til et annet sted dro jeg i ettermiddags en kjapp tur innom heimen for å få en skive brød i magen. Jeg visste det ville gå noen timer før jeg fikk mulighet til å spise igjen, og magen var begynt å ymte litt frempå om at den manglet noe innhold. Så jeg smurte meg en skive brød og sjekket mailen i ekspressfart før jeg dro igjen.
Da jeg kom hjem rundt tre timer senere, sa eldstemann uten å se opp fra pc-en: “Det ligger en brødskive til deg på kjøkkenet.” Jeg så nok litt overrasket ut, for han tilføyde: “Du har selv smurt den.” Det ser ut til at min sønn kjenner meg for godt til å bli overrasket av ferdigsmurte brødskiver på kjøkkenbenken i et ellers tomt hus når han kommer hjem fra skole.
Å glemme å drikke kaffe er én sak, og ille nok i seg selv, men nå glemmer jeg altså også å spise den maten jeg lager når sulten melder seg. Kanskje det er like greit at jeg er gått opp et par kilo de siste månedene. Kroppen min kan visst fort få behov for noe å tære på.
Små sidespor 