Kjæresten og jeg satte oss i Trillian og kjørte på harrytur i dag. Da shoppingen hos søta bror var overstått, bestemte vi oss for å ta en bit mat før vi satte kursen mot Norge igjen. Etter en liten vurdering av hvor stor burger jeg klarte å konsumere, valgte jeg en på 90 gram, mens kjæresten måtte ha litt mer mat i kroppen og bestilte en på 150 gram. Og så valgte vi menyen med pommes frites og brus i tillegg.
Litt senere, da jenta som hadde tatt imot bestillingen vår, hadde plassert brettet med maten på bordet, oppdaget vi at vi manglet ketsjup til pommes fritene, og kjæresten gikk for å hente det. Jeg var småsulten, så mens han var borte, strakte jeg hånden over bordet, tok burgeren min fra brettet og jafset innpå. Kjæresten kom tilbake da jeg var et par biter inne i burgeren, satte seg ved bordet og tok burgeren sin. Han så litt fra burgeren til meg, spurte så: “Åh, fant du ut at du skulle ha den på 150 gram likevel?” og holdt opp en burger som var mye mindre enn den jeg hadde tatt noen solide munnfuller av. Han lurte visst litt på om jeg prøvde å hinte noe om mat og mager. Det gjorde jeg ikke, men burgerne så helt like ut da de lå på brettet med ryggen til.
Små sidespor 
One thought on “60 gram for mye”