Ikke altfor lenge etter jeg var stått opp i dag, da jeg holdt på å skjenke meg dagens første kopp kaffe, oppdaget jeg at jeg hadde snudd klokken min opp-ned da jeg tok den på. Det skjer iblant, og så tar jeg den av, snur den og tar den på igjen, fortrinnsvis den riktige veien. Og det gjorde jeg også i dag — tror jeg da. Rundt klokken halv sju i kveld da jeg så på klokken igjen, var det likevel dette synet som møtte meg:
Det var altså klokken halv sju. Jeg mistenker min klokke for å leve sitt eget liv når jeg ikke følger med på den.
Små sidespor 