En tekstmelding tikket inn først på ettermiddagen. Det var fra Infocare som har hatt fornøyelsen av å utføre en garantireparasjon av guttas pc (som inntil ganske nylig var min) etter den rett før påske nektet for å ha noe slikt som en harddisk. Pc-en var klar til avhenting, stod det i tekstmeldingen, og yngstemann som har spurt etter pc-en hver bidige dag, lyste opp.
Så vi kjørte en tur på Alnabru der Infocare holder til, og fikk utlevert pc-en. Av papirene fremgikk det at den hadde fått helt ny harddisk, så jeg forklarte poden at den nå var så god som ny, men at jeg måtte installere programmer og ordne litt ting og tang, før han kunne ta den i bruk. Gutten sukket litt oppgitt, men aksepterte likevel at det sannsynligvis varer enda en dag før han kan spille WoW.
Da vi kom hjem, slo jeg på pc-en, noterte meg at Windows i det minste var forhåndsinstallert, slo på det trådløse nettverkskortet for å sjekke at det fant husets nettverk — men det rakk jeg nå aldri å finne ut av. Jeg ble avbrutt av en telefon som trakk litt ut, og da jeg etter ca. ti minutter la på, og returnerte til pc-en, var denne lille meldingsboksen det første som sprang meg i øynene:
Jeg rakk så vidt å lese hva det stod der, før the blue screen of death viste sitt stygge ansikt, og pc-en startet forfra igjen. Denne gangen holdt den seg oppe litt lenger (lenge nok til at jeg rakk å ta skjermdumpen over og lagre den på den eksterne harddisken), før den igjen ble blå. Og slik kjørte den i ring en stund, helt til jeg slo av nettverkskortet igjen. Akkurat det samme skjedde rett før den gamle harddisken sa takk for seg. Noe sier meg at det kan være lurt ikke å benytte nettverkskortet (og at Infocare ikke hadde testet harddisken med nettverkskortet påslått). Akk ja, da blir det vel en ny runde med Infocare.
Det blir en lang helg for gutta …
Små sidespor 