Jeg føler meg ikke spesielt smart når jeg etter å ha skjenket kaffe til kjæresten og meg selv i de koppene vi allerede har drukket av, oppdager at jeg akkurat har tilsatt melk til kaffen i koppen hans.
Hvorfor ikke? Vel, det har litt å gjøre med at jeg bruker melk i kaffen; det gjør ikke han. Selvfølgelig ikke. Og hvordan bytter man rundt på innholdet i to breddfulle kopper? Se, dét vil jeg våge å påstå er en nesten uoverskuelig oppgave for et gjennomsnittlig Monique-hode en søndagsmorgen. Det er med ikke ringe stolthet jeg kan rapportere at jeg klarte det nå til morgen.
At vi bare kunnet ha byttet kopper, er en helt annen sak. Og i hvert fall ikke en slutning hodet mitt klarer å dra før jeg er helt våken. Jeg dro den akkurat nå.