Jeg gikk nylig ned i halv stilling på jobben, blant annet for å jobbe litt mer frilans. Økonomien blir selvsagt noe trangere, for det varer nok en stund før det blir de store inntekter fra frilansingen (det tar jo tid å bygge opp et foretak), men ettersom mine utgifter er gått ned de siste årene, bilen min ikke så ut til å ha noen feil som ville føre til de store utgifter med det første (litt småplukk er det jo alltid), og i hvert fall ikke noen som ikke kunne utsettes på ubestemt tid, og ettersom jeg heller ikke føler noe akutt behov for å brenne av gigantsummer på ufornuftigheter, og det heller ikke er noe snusfornuftig, men vanvittig dyrt, jeg absolutt må ha, burde det akkurat kunne gå rundt. Og som kjent: Den som intet våger, intet vinner. Så jeg snakket med sjefen en mandag for et par uker siden, og samme dag begynte jeg mitt nye liv i halv stilling.
De siste par ukene har jeg nytt noe så enkelt som å være til og kunne ta den litt med ro. Inntektene fra bigeskjeften er ikke begynt å rulle inn ennå, men jeg har hatt relativt god tro på fremtiden. Det skal likevel ikke mye til å velte lasset; det er jeg klar over. Jeg fikk en lettere bekymret rynke i panna da det i løpet av et par dager dumpet et par uforutsette utgifter, hver i tusenkronersklassen, ned i postkassen, men likevel — jo da, det skulle nok gå.
Vel, i dag kan jeg med et annet kjent uttrykk spørre: Hvor lenge var Adam i paradis? Som Steffen Brandt, forsangeren i den danske gruppen TV-2, synger:
Og bedst som livet lige gik så godt,
og bilen næsten var betalt,
kom du og krævede mit hjerteblod
og intet mindre …
For jo da, slangen er også i paradiset, og biter når den ser sitt snitt. La meg straks understreke at det ikke er et hankjønnsvesen som nå forsøker å avkreve meg hjerteblodet mitt, men derimot min humørsyke, italienske baby, Trillian, som igjen har fått nykker. Hun okker og akker seg når vi kjører på tur, og det høres mistenkelig ut som om hun er syk. Hvor alvorlig det er, vet jeg ikke, men de lydene hun kommer med er rett og slett bekymringsverdige; og hun har visst også feber. Temperaturen hennes gikk i hvert fall opp til 120 i dag da vi var på vei hjem. Jeg frykter at et ikke helt billig legebesøk er eneste utveien.
Kjenner du tilfeldigvis noen som har et oppdrag til en oversetter eller korrekturleser, er det bare å sende vedkommende i min retning. En liten ekstrainntekt ville ikke være av veien nå.