Klokken åtte i kveld satt jeg på kjøkkenet og hørte 12-åringen og 14-åringen inne på stuen kommentere et program som akkurat begynte på tv: “Åh, den er bra; den har vi sett før,” sa de. Deretter ble de stille, og jeg hørte dem sette seg godt til rette. Og så hørte jeg hva det var de kommenterte. Tre sekunder senere satt jeg i sofaen sammen med dem og gliste fra øre til øre.
Det er vel ikke nødvendig å skrive hva vi så? Yes!
Små sidespor 