Jeg laget kylling tikka massala til middag i dag, og det smakte slett ikke så verst. Etter middagen ryddet jeg av bordet, satte det som var igjen av middagen, i fryseren og vasket opp. Min mor, som er på besøk, satt i sofaen og strikket mens jeg holdt på, men da jeg holdt på å tørke den siste kjelen, stoppet hun plutselig strikkinga og ropte: “Hva gjorde du med resten av kyllingen?” “Satte den i fryseren,” svarte jeg, “for det er jo kjekt å ha en annen dag.” “Ah, det var akkurat det jeg ville foreslå at du skulle gjøre,” repliserte hun.
Det er ikke altfor lenge siden jeg selv sa noe liknende til eldstegutten.
Det er heller ikke mange måneder siden jeg besøkte noen nære venner som nærmer seg de nitti og har både barn, barnebarn og oldebarn. De fortalte litt løst og fast om alt som hadde skjedd i familien siden sist vi snakket sammen, blant annet fortalte fruen i huset at de unge hadde vært i Frankrike i ferien. Som barn tilbrakte jeg mye tid sammen med barnebarnet deres. Han er på alder med meg, og nærmer seg altså førti med hastige skritt, og jeg tenkte ved meg selv at det var litt morsomt at hun omtalte ham som en ungdom. Det var akkurat da det gikk opp for meg at hun med de unge mente sønnen og svigerdatteren deres som er rundt seksti.
Mødre er og blir visst mødre, og er man mor, er det nok en overhengende fare for at ens barn aldri blir voksne, men slutter å vokse og lære lenge før de flytter hjemmefra. Jeg lover at jeg skal prøve å huske det når mine egne barn nærmer seg de førti.
Små sidespor 