Kommunikativ kommunikasjon

For ti minutter siden sendte jeg en e-post til kundesenteret hos en større norsk bedrift, og ikke uventet genererte e-posten min et automatisk svar som lå i innboksen min noen få strakser senere:

Takk for din henvendelse. Den blir behandlet innen få dager.
Vennligst ikke svar på denne e-posten, da den ikke vil bli besvart. Hvis du har noen spørsmål eller kommentarer, kontakt oss på kundesenter@xxxxx.xx.

Nei, jeg kan selvfølgelig ikke si at det er direkte feil, for ikke vet jeg hva e-postmeldinger tenker og tror. Det kan jo utmerket tenkes at akkurat den e-posten jeg her mottok, virkelig nærer en dyp motvilje mot å bli besvart.

Etter Aftenpostens avsløringer av at brev er levende vesener med familie, burde jeg vel ha skjønt at e-post kan vise seg å være hakket mer sofistikerte. Og de har jo tydeligvis både personlighet og sine meningers mot.

Skal jeg være helt, helt ærlig, så synes jeg imidlertid – uansett hvor mye jeg hyller likestilling og alle slike ting – at det er bittelitt skummelt når kommunikasjonsmediene våre begynner å tale selv. Hva blir det neste? E-post som nekter å bli sendt ut i verden med mindre vi først garanterer dem reisegodtgjørelse og familiesammenføring i den andre enden? Ja, jeg spør bare …