Noen (ingen nevnt, ingen glemt) hentet en dobbel latte til meg litt tidligere på kvelden, og slikt klager man selvfølgelig ikke på. Man klager heller ikke på at kaffehenteren husket å ta med litt sukker, slik man hadde bedt om. Og man klager heller ikke selv om det viser seg at sukkeret ikke er sukker, men pulverfløte – akkurat idet man ser halvparten av innholdet i det ene papirrøret drysse ned i den dobbelte kaffe latte. Man klager ikke, men man banner bittelitt. Og så ler man godt.
Akkurat slik er det.
(Heldigvis er pulverfløte langt, langt lettere å få ut av en kopp kaffe i pappkrus enn jeg trodde – så lenge man ikke har rørt i den vel å merke – selv uten noe som så mye som likner en teskje innen rekkevidde.)