Parafint

Før vi la oss til å sove mandag kveld, bemerket Tor Willy og jeg at Kong Vinter nok hadde holdt sitt inntok i løpet av kvelden. Det var blitt merkbart kjøligere i huset i løpet av kvelden, og vi måtte nok tenke på å skru opp for varmen på parafinovnen hvis vi skulle holde varmen når vi stod opp igjen. Da jeg var på vei inn i drømmeland, mumlet en liten nisse i øret mitt at parafintanken sikkert var tom, men jeg ba ham holde tåta, for da vi overtok huset fikk vi vite at hun som hadde bodd her før oss, alltid fikk fylt tanken på vårparten, og den var nesten helt full nå. Så mye visste sønnen hennes med sikkerhet.

Nå ja, hun gikk bort i april, og da hadde kanskje ikke våren helt kommet til Gommerud ennå. Tirsdag morgen oppdaget vi i hvert fall at tanken var tom – og at Statoil, når de skriver at de leverer parafin innen kort tid, mener 4–6 dager … Vi har også vedovn, men ved hadde vi selvfølgelig ikke noe av. Vi fikk kjøpt både ved og briketter tirsdag kveld, men hvor flink er Monique til å holde liv i en vedovn når hun er alene hjemme for å jobbe en hel, lang onsdag? Nei, det er ikke noe å lure på. Det var kaldt i huset da Tor Willy kom hjem, selv om jeg sammenlagt sikkert hadde tilbrakt en time med å forsøke å få fyr på veden igjen.

Heldigvis oppdaget jeg i løpet av tirsdag formiddag at Oslo Varmeservice leverer i løpet av noen timer når tanken er tom. Så vi avbestilte selvfølgelig hos Statoil og la inn bestilling via nettsidene til Oslo Varmeservice, og skrev som kommentar til bestillingen: “Tanken er tom.” Det vi ikke visste var at Oslo Varmeservice har problemer med nettsidene sine, og bestillingen gikk aldri igjennom. Først i dag fikk vi tak i dem på telefon – og da var servicen til gjengjeld upåklagelig. Både Tor Willy og jeg var hjemme i dag, og Oslo Varmeservice har levert parafin, rykket opp tankbilen og dradd den lange slangen rundt hele huset og fylt tanken – uten noen av oss registrerte det. Det var først da vi først på kvelden skulle ut en tur, at vi så at det var noen rare streker i singelen utenfor. Det tok et par minutter før vi skjønte at det var merker etter en slange. Jo da, tanken var full – og nå er det fart på parafinovnen igjen, selv om Tor Willy først måtte en tur på Esso og kjøpe en liter lampeolje han kunne helle på pumpen. Hvis det ikke er parafin i pumpen, pumper den nemlig ikke, og da hjelper det aldri så mye at tanken er full.

Og nå er det i hvert fall leeeenge til vi løper tørr igjen. Takk og pris.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: