Trillian skal selges for nå får vi storesøsteren hennes i huset. Nykommeren er selvfølgelig også en Alfa Romeo, nærmere bestemt en 1999 166 3.0 V6 med automatgir – for ja, jeg er fortsatt jente til tusen hva slikt angår, selv om Tor Willy skulle ønske jeg var like lite jentete i valg av girtype som i valg av bilmodell. Hun er grønnere enn Trillian – helt eksakt heter fargen Verde Minerva metallizzato – og hun har fått navnet La Divina. Vi anser henne nemlig som litt av en diva, og ikke lite guddommelig, allerede før vi har fått henne i hus. Prøvekjøringen talte sitt tydelige språk.
Så nå er Trillian lagt ut på Finn.no. Seks minutter etter at annonsen ble lagt ut, fikk jeg for øvrig mail fra den første interesserte kjøperen – eller de første interesserte kjøperne, for det var to gutter i tjueårene som skrev. Jeg må innrømme at en og annen varsellampe begynte å lyse ettersom de var parate til å kjøpe uten å ha sett bilen, og de kunne jo knapp ha rukket å studert annonsen noe særlig. I tillegg tilbød de meg 10 000 kroner mer enn jeg har bedt om hvis bare de kunne få henne på avbetaling med avdrag på 10 000 kroner i måneden, og bilen levert på døren. Jeg lurer på hvor mange andre som har fått et slikt tilbud. Vel, jeg svarte at jeg ikke selger på avbetaling, og at det ville være billigere for dem å låne de 65 000 kronene jeg har satt som prisantydning hos Elcon Finans eller et slikt sted. Men jeg regner nå ikke med å høre fra dem igjen.
Etter et kvarter fikk jeg det andre tilbudet – på noe som liknet påtatt ubehjelpelig norsk. Hvis Trillian går minst 220 km/t vil en ukjent inder kjøpe henne for 59 999 kroner. Han har nemlig en gang sett en Alfa i India og hadde fått lyst på en slik.
Det kommer nok andre.
Små sidespor 