De som kjenner meg, vet at det har skjedd litt av en omveltning i livet mitt i løpet av den siste uken. På lederspråk er jeg – og 99 andre – blitt fristilt eller definert som overtallige; på hverdagsnorsk har jeg fått sparken fra deltidsstillingen min. Jeg er egentlig mest grinete fordi jeg likte jobben min, og den eneste grunnen til at jeg ikke fikk fortsette med å gjøre det jeg gjorde, var at arbeidsgiveren min nå bare skal fokusere på det som generer inntekt direkte. Det gjør ikke brev for å si det enkelt.
Det har vært en tung uke, men trøsten er at det kan vise seg å være det utlendinger kaller “a blessing in disguise”. Nå skal jeg fokusere på enkeltmannsforetaket mitt, og se om jeg kan få oppdrag nok til å overleve uten å ha en deltidsstilling ved siden av. Og det har jeg egentlig tro på. Selv min (snart eks-)arbeidsgiver gir meg skryt for den jobben jeg gjør, og mine faste kunder har reagert på nyheten om at jeg nå jobber frilans på fulltid med uttrykk som “Great!” Og nå vet du som leser dette, det også: Kjenner du noen som trenger å få noe oversatt, korrekturlest eller omskrevet, så er jeg ganske flink til å gjøre akkurat slike ting. Bare be dem sende en e-post til monique(a)marquard(dot)no, så blir vi nok enige om noe.
En annen liten trøst jeg har, er at enkelte opplever verre øyeblikk enn det jeg gjennomgikk tirsdag 1. april. Se bare hvor galt det kan gå i The FAIL Blog.
Små sidespor 