Når jeg kjører hjem sent på kvelden, og småveiene stort sett er øde, mens jeg er våken, drømmer jeg meg ikke sjelden bort til et fantasiland som likner på det jeg beveger meg gjennom, bare uten fartsgrenser. Denne drømmen kommer gjerne når jeg etter en lengre strekning plutselig oppdager at speedometernåla ligger en del hakk over det noen andre bilførere, som har blå lys til å sette på taket, setter pris på (eller om de skulle dukke opp, er det kanskje mer korrekt å si at de nettopp setter pris på det når speedometernåla mi ligger de hakkene for høyt).
Nei, de dukket ikke opp i kveld, men ja, jeg drømte litt på veien hjem.