Dolly, Dolly, Dolly …

Overskriften er sagt med en mild hoderysten. Dolly Thomas, som han presenterte seg, reagerte nemlig da jeg nevnte blogginnlegget jeg hadde skrevet om våre opplevelser med Dolly Dimple, på Twitter. Han spurte (på Twitter) hvilken restaurant vi får maten fra, og jeg svarte at det blir levert fra Sandvika – og kommenterte at det var flott at de følger med på Twitter (hvilket jeg mener). Thomas svarte slik:

Dolly svarer

I dag fant jeg så en form for svar fra Dolly Dimple i postkassen – om det var fra Thomas vet jeg ikke, for det eneste som avslørte hvem avsenderen var, var Dolly Dimple-logoen og adressen som var trykt på konvolutten. Dette er hva Dolly Dimple anså som et passende plaster på såret:

Dolly beklager

To filmkort. Egentlig ville jeg ha vært mer enn fornøyd hvis de to filmkortene hadde hatt selskap av en unnskyldning. Vel, egentlig ville jeg ha vært fornøyd om konvolutten bare hadde inneholdt et A4-ark med en skriftlig unnskyldning og intet annet. Da ville Tor Willy og jeg nok ha vurdert å bestille pizza hos Dolly Dimple igjen neste gang vi fristes til å bestille mat hjem (for pizzaen kom tross alt til tiden søndag). Utover at det etter den ørtende pizzalevering med problemer helt enkelt var uimotståelig å blogge om det, så var det dét jeg håpet litt på da jeg skrev det opprinnelige innlegget og tvitret om det – en enkelt unnskyldning (for ja, jeg regnet med at Dolly Dimple som de fleste andre større bedrifter jevnlig søker på sitt eget firmanavn for å fange opp den omtalen de får) og kanskje en forsikring om at Dolly har fått orden på sakene sine i Sandvika-restauranten (forutsatt at det var sant). Det er selvfølgelig kjekt med et plaster på såret, men få ting kan slå en personlig unnskyldning når man føler at man har vært mer enn gjennomsnittlig uheldig med bestillingene sine. Som sagt – jeg ville vært tilfreds med det. Akkurat nå ligger det snublende nær å si “Aldri mer Dolly Dimple”.

Dolly (eller Thomas, eller hvem som nå står bak brevet) – en konvolutt som inneholder to filmkort og et A4-ark med mitt navn og min adresse (slik at det passer til vinduet på rutekonvolutten) som eneste “følgeskriv” er for tynt. Det er ingen unnskyldning; det er derimot på grensen til en fornærmelse i min verden. Hva skal jeg utlede av en slik “melding”? At Sandvika fortsatt har problemer med å levere? At dere har sjekket bestillingshistorikken min og sett at jeg ikke har fått levert pizza så mye som 6 ganger (et søk på adressen min vil i så tilfelle avsløre at det hersker likestilling her i huset, og det som regel er samboeren min, Tor Willy, som bestiller pizzaen – i sitt eget navn)? At dere egentlig ikke gidder høre på sånne som meg, men regner med at et par filmkort vil få meg til å holde tåta? Ikke vet jeg …
Jeg vil anbefale dere å prioritere kommunikasjon med kundene over raske utdelinger av filmkort. Hvis dere ikke har tid til å formulere to linjer, så lat heller som om dere ikke har sett det som ble skrevet. Hadde dere ikke reagert, hadde vi kanskje bestilt pizza fra dere igjen innen altfor lenge (uten film nå som vi vet at de ikke har det i Sandvika), for som sagt – jeg liker pizzaen deres, og sist vi bestilte kom budet jo (endelig) til tiden. Og så er jeg ganske lett å friste.

Kanskje jeg bare er gammeldags. Kanskje sønnene mine ville vært mer fornøyd med to filmkort enn noen ord på en lapp papir, men jeg har nå engang den alderen jeg har – og jeg har jobbet med 1:1-kommunikasjon i en årrekke. Jeg har selv skrevet en del unnskyldninger til misfornøyde kunder i løpet av den tiden, og jeg vet at kommunikasjon, med ord, er essensielt hvis man vil holde på kundene sine.

Nei, jeg har ikke kastet filmkortene, og vi kommer helt sikkert til å benytte dem, for vi leier jevnlig filmer hos film2home uansett, men det blir leeeeeeenge til vi bestiller pizza fra Dolly Dimple igjen. Jeg vil ikke si “aldri igjen”, for jeg kjenner meg selv, og Dolly Dimple har litt andre pizzaer enn Peppes, og iblant er det godt med litt avveksling. Men det blir helt sikkert lenge til neste gang, og vi blir neppe noen gang så faste eller jevnlige kunder som vi kunne vært. Jeg er ikke den langsinte typen, men jeg er bittelitt irritert.

Edit 29.4.2010 kl. 11:35: Jeg fikk akkurat en telefon fra Dolly Dimple i Sandvika. De beklaget og forklarte at de har besluttet å kjøre ut pizza til et mindre område enn før, nettopp fordi de er klar over at forsinkelser har vært et stort problem. Lurt trekk, spør du meg. Da telefonen ringte, kjente jeg for øvrig igjen nummeret – jeg hadde et tapt anrop fra samme nummer i går. Så Dolly er bedre enn jeg umiddelbart trodde, og jeg er fornøyd. Vi kommer nok til å prøve å bestille pizza fra Dolly igjen innen altfor lenge.

One thought on “Dolly, Dolly, Dolly …”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s