Category: Hobsyssel

Dér røk den, ja. Hvem som har skylda skal jeg la være usagt, men at en Mac ikke er noen stor øldrikker, det kan hermed fastslås. Den ene av de to av personene som utgjør husstanden denne helgen, må derfor finne andre måter å gjøre alt det som vanligvis blir gjort på den nå druknede Mac-en. Den andre personen i husstanden, vedkommende som har en Mac som fortsatt virker, er sist sett med en teskje i hånden og kurs mot hagen.

(Dette innlegget er skrevet på en IBM Thinkpad.) 

Før vi la oss til å sove mandag kveld, bemerket Tor Willy og jeg at Kong Vinter nok hadde holdt sitt inntok i løpet av kvelden. Det var blitt merkbart kjøligere i huset i løpet av kvelden, og vi måtte nok tenke på å skru opp for varmen på parafinovnen hvis vi skulle holde varmen når vi stod opp igjen. Da jeg var på vei inn i drømmeland, mumlet en liten nisse i øret mitt at parafintanken sikkert var tom, men jeg ba ham holde tåta, for da vi overtok huset fikk vi vite at hun som hadde bodd her før oss, alltid fikk fylt tanken på vårparten, og den var nesten helt full nå. Så mye visste sønnen hennes med sikkerhet.

Nå ja, hun gikk bort i april, og da hadde kanskje ikke våren helt kommet til Gommerud ennå. Tirsdag morgen oppdaget vi i hvert fall at tanken var tom – og at Statoil, når de skriver at de leverer parafin innen kort tid, mener 4–6 dager … Vi har også vedovn, men ved hadde vi selvfølgelig ikke noe av. Vi fikk kjøpt både ved og briketter tirsdag kveld, men hvor flink er Monique til å holde liv i en vedovn når hun er alene hjemme for å jobbe en hel, lang onsdag? Nei, det er ikke noe å lure på. Det var kaldt i huset da Tor Willy kom hjem, selv om jeg sammenlagt sikkert hadde tilbrakt en time med å forsøke å få fyr på veden igjen.

Heldigvis oppdaget jeg i løpet av tirsdag formiddag at Oslo Varmeservice leverer i løpet av noen timer når tanken er tom. Så vi avbestilte selvfølgelig hos Statoil og la inn bestilling via nettsidene til Oslo Varmeservice, og skrev som kommentar til bestillingen: “Tanken er tom.” Det vi ikke visste var at Oslo Varmeservice har problemer med nettsidene sine, og bestillingen gikk aldri igjennom. Først i dag fikk vi tak i dem på telefon – og da var servicen til gjengjeld upåklagelig. Både Tor Willy og jeg var hjemme i dag, og Oslo Varmeservice har levert parafin, rykket opp tankbilen og dradd den lange slangen rundt hele huset og fylt tanken – uten noen av oss registrerte det. Det var først da vi først på kvelden skulle ut en tur, at vi så at det var noen rare streker i singelen utenfor. Det tok et par minutter før vi skjønte at det var merker etter en slange. Jo da, tanken var full – og nå er det fart på parafinovnen igjen, selv om Tor Willy først måtte en tur på Esso og kjøpe en liter lampeolje han kunne helle på pumpen. Hvis det ikke er parafin i pumpen, pumper den nemlig ikke, og da hjelper det aldri så mye at tanken er full.

Og nå er det i hvert fall leeeenge til vi løper tørr igjen. Takk og pris.

Vi har de siste dagene gradvis skrudd ned for varmtvannsberederen. Den stod på III da vi flyttet inn, og etter noen dager skrudde vi ned på II. I går bestemte vi oss så for å skru ned til I, for vi hadde ennå ikke klart å bruke opp alt det varme vannet.

La det være sagt med én gang: Jeg liker ikke å gå inn under den varme dusjen i halvvåken tilstand og totalt uforberedt oppdage at vannet i beste fall kan kalles kjølig-lunkent selv om jeg skruer helt opp til et nivå der det vanligvis er nærmest kokende. Men jeg vet nå at det er slik man oppdager at det er gått et varmeelement i varmtvannsberederen. Jeg tror vi holder oss til II fremover.