Category: Språknerding

Selv om kommareglene er som de er, og neppe blir endret med det første bare fordi jeg synser noe om dem, liker jeg fortsatt ikke at det skal være komma mellom «hei» og navnet på den man skriver til, i innledningen til et brev eller liknende (slik: «Hei, Ellen»). Det er forskjell på tiltale for å si det slik. Men ettersom jeg kjenner reglen, kan jeg heldigvis også tillate meg å bryte den – i det minste i privat korrespondanse.

Nå argumenterer Grammar Girl for at det også er slik på engelsk («Hi, Mignon»). Jeg forstår argumentasjonen (som også gjelder for dette lumske kommaet på norsk), men det ser ikke noe bedre ut på engelsk enn på norsk, spør du meg. Jeg synes faktisk det er hakket verre på engelsk, for der skal det jo også enten komma eller punktum etter innledningen («Hi, Ellen,»), men det er vel ikke annet å gjøre enn å notere seg at det faktisk er slik, og skrive videre (uten, i privat korrespondanse altså). Akk ja.

Hvor mange feil er det mulig å skvise inn i en overskrift? Jeg lar dette klippet fra forsiden på Aftenposten akkurat nå tale for seg selv:

“Do not start or stop operating the [unit] with the power supply breaker turned ON or OFF.”

… står det i den brukerveiledningen jeg holder på å oversette. Uttrykket “det umuliges kunst” brukes gjerne om oversettelse, men det ser ut til å passe enda bedre her.
Riktig gjettet: Jeg oversetter en tekst som er skrevet på engrish (på tross av at jeg fikk forespeilet at den skulle være på engelsk). Og ja, engrish er en særs underholdende språkvariant. 

… du automatisk tolker overskriften “DSB MED KRASS KRITIKK AV JERNBANEVERKET” hos Aftenposten slik at de Danske Statsbaner kanskje blander seg litt vel mye opp i norske forhold.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hvem har vel hørt om det? *host*

Om det i det hele tatt heter en overskrift når det er litt overskriftspreget, men mer er en innledning til den egentlige overskriften, er en helt annen sak. Men hva er det ellers? En pre-overskrift? Jeg visste det sikkert en gang …
—-> Lagt i den voksende bunken med ting å sjekke når jeg er ferdig med de 4935 ordene jeg fortsatt mangler å oversette innen i morgen engang (med mindre en vennlig sjel avslører svaret innen).

Hva hjertet er fullt av, løper munnen over med, sier vi der jeg kommer fra – og man skal høre mye før ørene faller av. Ørene (eller i dette tilfellet, øynene) mine sitter i beste fall litt løst etter at jeg i dag leste et typisk eksempel på en overløpende munn. Munnen tilhører Senterpartiets leder, Liv Signe Navarsete, som kanskje selv ble litt forbauset da hun sa følgende i et forsøk på å forklare hvorfor blasfemisaken er blitt en belastning for regjeringen:

– Jeg var nødt til å sette foten ned. Det har blitt skapt et inntrykk av at vi vil innskrenke ytringsfriheten, noe som er selve grunnpilaren i Sps verdisyn. Dette kunne vi ikke leve med lenger.

– Sakset fra Aftenposten

Hvorfor de ikke kan leve med at det blir skapt et inntrykk av at de vil innskrenke ytringsfriheten, når en slik innskrenking er selve grunnpilaren i verdisynet deres, kan man jo lure litt på. Det er da alltid noe at de endelig har valgt å vedkjenne seg denne holdningen.

Jeg må uansett konstatere at Senterpartiets hjerte er fullt av helt andre ting enn jeg trodde …

… eller kanskje Navarsete bare burde lære seg litt om setningskonstruksjon.

En gang iblant må man vise at det faktisk er et poeng med det man jobber med. Taylor Mali illustrerer her et av poengene mine veldig bra.

Når man oversetter tekster som er relatert til salg av kontorutstyr, og har fått beskjed om å følge en utlevert ordliste over programvareterminologi nøye, kan underholdningsverdien av oversettelsen fort bli større enn man hadde tenkt seg. Jeg noterer meg i alle fall at dette kontorutstyret må være særs levende, for ifølge ordlisten er kontorutstyrets “delivery date” det som på norsk heter en nedkomstdato.

Ouch. Godt det ikke er mitt avkom.