Dante’s Inferno Test

The Dante’s Inferno Test has banished you to the Second Level of Hell!You have come to a place mute of all light, where the wind bellows as the sea does in a tempest. This is the realm where the lustful spend eternity. Here, sinners are blown around endlessly by the unforgiving winds of unquenchable desire as punishment for their transgressions. The infernal hurricane that never rests hurtles the spirits onward in its rapine, whirling them round, and smiting, it molests them. You have betrayed reason at the behest of your appetite for pleasure, and so here you are doomed to remain. Cleopatra and Helen of Troy are two that share in your fate.

I am not really surprised …

Nye ting i mitt liv det siste året

  1. Kjæreste
  2. Lappen — jepp, endelig …
  3. Trillian, bilen min — hvordan klarte jeg meg uten så lenge?
  4. Bilforsikring, årsavgift, m.m. – det kunne jeg godt klart meg uten …
  5. Ekstrajobb

Interessant nok — og kanskje ikke helt overraskende — henger de sammen. Sommerferien gikk til Danmark, Sverige og Trysil — i Trillian selvfølgelig. Først til Danmark med kjæresten (der jeg fikk installert navigasjon i bilen — det må jo være enhver hønes privilegium, i hvert fall når man er en høne av mitt kaliber, ref. tidligere innlegg i bloggen her), deretter til Danmark og Sverige med barna, og endelig til Trysil med både barn, kjæreste og kjærestens barn. Tre-fire tusen kilometer alt i alt. Lappen — og bilen — er ved å være kjørt inn …

Synderen er funnet

Multimeteret ble brukt noen ganger i går, men jeg hadde ikke trengt det. Strømslukeren avslørte seg selv da det ble kveld: Da jeg hadde parkert Trillian, så jeg nemlig tilfeldigvis inn på radioen, og det kom et fint blått lys fra den, selv om motoren var slått av. Hadde det ikke vært så lyst om nettene, hadde jeg nok oppdaget det litt før.

Nå har jeg ringt dem i Danmark som installerte radioen. De var helt enige i at den ikke skulle lyse når motoren var slått av, og at det nok er den som sluker strøm, så i morgen setter ungene og jeg kursen mot Danmark slik at vi kan få rettet feilen. Ja, ja, det løste da problemet vi har hatt med å bestemme oss for om ferien skal gå til Bergen eller Danmark.

Møkk!

Fredag kjørte jeg til Ruterknekt for å få byttet Trillians frontrute. Den var nemlig så full av steinsprut at jeg den første dagen jeg hadde Trillian, trodde den bare var full av møkk og døde insekter etter selgerens kjøretur fra Drøbak (der han bodde) til jobben min på Fornebu. Da “møkken” ikke gikk bort da jeg vasket frontruten, sjekket jeg det nærmere, og oppdaget at det var steinsprut.

Frontruten ble skiftet, og jeg satte kursen mot Alnabru der jeg skulle kjøpe et par småting. Jeg er imidlertid ikke så kjent med veiene hit og dit ennå, og hadde ikke fått innstilt navigasjonen riktig før jeg kjørte fra Ruterknekt. Derfor svingte jeg inn på en bensinstasjon, og stoppet motoren mens jeg innstilte navigasjonen. Det skulle jeg ikke ha gjort. Da jeg skulle starte motoren igjen, klikket det bare i tenningen. Batteriet var dødt. En hjelpsom sjel med en batteribooster hjalp meg slik at jeg fikk liv i bilen igjen, og så kjørte jeg til Alnabru. Jeg likte ikke at batteriet var dødt, men jeg ble beroliget med at det kan skje for selv de beste biler. Likevel, jeg kjørte fra København til Oslo i går, i Trillian; burde da ikke batteriet være sprekkeferdig av strøm?

Noe er i hvert fall alvorlig feil. Fredag kveld kjørte jeg til Son der bilen stod på en parkeringsplass i en liten båthavn, mens jeg befant meg på en hytte på en liten øy utenfor Son. Nå i ettermiddag, to døgn senere, da jeg skulle sette meg i bilen og kjøre hjem, var den steindød igjen. Den gav ikke engang et eneste lite klikk fra seg da jeg vred på nøkkelen. Jeg fikk heller ikke slått av alarmen, men måtte låse opp bilen manuelt, så alarmen hylte til jeg klarte å lokalisere nøkkelen til å slå den av med (når ikke fjernkontrollen virker). Heldigvis var det en vennlig sjel som lånte meg startkabler slik at jeg kunne bruke et gammelt båtbatteri til å få liv i bilens batteri og kjøre hjem.

Det er ingen tvil om at noe sluker strøm selv om motoren er slått av; spørsmålet er bare hva. Men det skal jeg finne ut av: Jeg har lånt et multimeter som skal hjelpe meg med det.

Slik er det også å ha bil

Dynamoremmen hoppet av i går. Jeg ringte verkstedet som hadde skiftet den kort før jeg overtok Trillian, men de var uhyre avvisende. Derfor ble det i stedet Carrozzeria Alfa i Drøbak som fikk besøk av Trillian. De var hyggelige og hjelpsomme på telefonen, og sa at de kunne se på henne i dag. De sa også at det helt sikkert var nok strøm på batteriet til at jeg kunne kjøre til Drøbak selv om dynamoremmen var hoppet av. Vel, på det punktet tok de feil.

Trillian satte kursen mot Drøbak med meg i passasjersetet, min eldste sønn i baksetet og en venn bak rattet (uten dynamorem virket ikke servoen, så det var for tungt å kjøre til at jeg følte meg trygg. Jeg hadde først tatt lappen knappe to måneder før). Midt på Mosseveien, der det bare er én fil i hver retning, døde Trillian imidlertid, og vi måtte trille inn til siden. Heldigvis og uheldigvis kom det en motorsykkelbetjent rett bak. Heldigvis fordi han kontaktet Viking og fikk de øvrige trafikantene til å kjøre litt pent forbi; uheldigvis fordi jeg kvelden før hadde oppdaget at det ikke var fulgt varselstrekant med bilen, og fordi ham der kjørte, hadde glemt lommebok og dermed førerkort i sin egen bil. Så vi snakket i vei i håp om at betjenten skulle glemme å spørre om både førerkort og varselstrekant. Det lyktes, og jeg lærte litt om politiets rutiner på kjøpet. Viking kom, og vi ble fraktet til Carrozzeria Alfa alle mann (etter en mindre, men kostbar omvei. Når man befinner seg i Oslo, må man nemlig betale ekstra for å få bilen fraktet til et verksted utenfor byen, og prisen beregnes etter avstanden).

Det er fint i Drøbak, men det var godt å kunne sette seg i Trillian og kjøre hjem igjen noen timer senere da hun hadde fått ny dynamorem.

Jeg falt for en italiener

Etter å ha prøvekjørt mye rart, falt jeg pladask siste uke da jeg prøvekjørte en grågrønn Alfa Romeo fra 2000, en 156 Sportwagon med Selespeed for å være mer nøyaktig. Og i dag ble herligheten min. Den tidligere eieren kom ut på jobben med henne, og vi undertegnet kjøpskontrakten på gjesteparkeringsplassen.

Etterpå kjørte eksen hennes (jeg er ganske sikker på at min nye bil er en dame) med meg som passasjer ned til Lysaker stasjon, der han skulle med toget. Da han gikk bort til stasjonen, skulle jeg så kjøre tilbake til jobben. Jeg begynte å bli bittelitt svett da jeg ikke fikk bilen i gir uansett hvor mye jeg prøvde. Men en telefon til en bekjent var alt som skulle til. Jeg hadde glemt at man må tråkke på bremsepedalen for å få biler av hennes sort i gir, når de står stille i frigir. Doh …

Nå står hun og pynter på parkeringsplassen utenfor vinduet mitt, og jeg gliser fra øre til øre. Fremover skal det bli den rene svir å dra på jobb (og hjem igjen).

En våt fornøyelse

Etter regnDa jeg syklet fra jobben i dag, begynte det å dryppe litt, så jeg stoppet, tok av brillene og tok på regnbukser (fra 1980 eller deromkring — jeg fant dem i boden min) og en jakke som ikke er en regnjakke, men relativt vanntett. Da jeg hadde syklet 200 meter, plasket det ned. Da jeg hadde syklet tre kilometer, stod veien under vann — ved Skøyen stasjon stod det opp over hjulene på bilene — og føttene mine subbet hørbart i skoene. Da jeg kom hjem, helte jeg vann ut av skoene og vred buksene (og tok en lang, varm dusj). Jeg ble våt i dag. Veldig våt. Men jakken var bra.

Dagens hatobjekt: Regnbukser som ikke holder vann.

Bursdagsønske 1: Regnbukser
Bursdagsønske 2: Bakskjerm til syklen (Hvorfor? Det var mange sølepytter da jeg syklet på jobb, og da hadde jeg ikke på regnbukser. Resultatet uten en bakskjerm … Jeg sier ikke mer.)

WLAN på toget

WLAN på toget er ufattelig tregt. Men det visste jeg jo fra før — og jeg kan jo ikke annet enn være fornøyd med at jeg rent faktisk er på nett selv om jeg for øyeblikket befinner meg på skinner et sted i Sverige.

(Fra nyttår er det vel slutt på denne fornøyelsen. Linx er konkurs, og det er ingen andre togselskaper som har WLAN ombord.)

Taxihat

Jeg skulle sittet på toget nå. Jeg sitter hjemme. Jeg har akkurat bestilt billett til det neste toget i stedet — dobbel så dyr som den billetten jeg har og ikke får benyttet. Ikke får jeg refundert den ubenyttede billetten heller.

Dagens hatobjekt: Taxier som ikke kommer når man har bestilt dem.