I morgen — eller er det i dag? — skal jeg tilbringe 7,5 timer på toget. Enda en gang: Hurra for WLAN. Jeg kan jobbe ombord. Jeg kan surfe ombord. Det er ikke helt utenkelig at jeg skriver her når jeg er ombord.
Dagens elskling: Sjefen som ga meg ordre om at kjøpe ny mobil så snart jeg kom på jobb.
Jeg mistet mobilen ut av lomma da jeg syklet hjem fra jobb, og jeg oppdaget det ikke før tre kilometer senere. Den var selvfølgelig ikke noe sted å se da jeg snudde og kjørte tilbake for å lete etter den.
En mindre ulempe ved å miste mobilen: Sykkelturen hjem ble på 20 km i stedet for 14.
Den største ulempen ved å miste mobilen: Alle telefonnumrene jeg har mistet. De fleste har jeg ikke skrevet opp noe annet sted (jo, jeg hadde tenkt meg å gjøre det — men det er jo litt sent nå).
En mindre fordel ved å miste mobilen: Jeg fikk litt ekstra mosjon.
Den største fordelen ved å miste mobilen: Alle telefonnumrene jeg har mistet. Jeg trengte å få ryddet litt opp i dem. Og nå har jeg en veldig bra unnskyldning når folk klager på at jeg ikke har ringt på evigheter.
Man blir ikke venn med meg ved å sende 13 tekstmeldinger på tre timer. Det hjelper heller ikke å sende meg SMS med bilder av bamser eller annet.
Dagens hatobjekt: Sukkersøte tekstmeldinger tidlig om morgenen fra folk jeg dårlig kjenner.
Sola skinner. Sitter i hagen under parasollen og jobber.
Salto over styret
Dagens hatobjekt nr. 1: Vimsete ungdomsskoleelever
Ekstrafrokost: Småfluer i munnen — skulle ikke fuglene fløyet lavt?
Dagens hatobjekt nr. 2: Opptrekkende regnvær når jeg sykler.
Jeg svarer ikke alltid på personlige meldinger på Blink med en gang. Iblant går det fortere enn svint, andre ganger tar det uker. Jeg håper utålmodige sjeler banker meg litt hjertelig i hodet uten å ta det alt for personlig …
(Noen ganger svarer jeg med en roman, andre ganger likner det på et telegram).
Jeg er røyksugen og lei av å jobbe når jeg skulle hatt fri. Jeg fortalte ungene at jeg kuttet ut røyken til nyttår — de tror meg fortsatt. Nå er de bråkete og lei jobbinga mi.
Jeg skal skrive tre sider mer med halvintelligent snikk-snakk før jeg legger meg i kveld.
“Ta deg en kopp kaffe, du mamma”
— sier min mellomste sønn hver gang jeg småkjefter på ham og brødrene hans på morgenen. Han har etterhvert lært at mammaen hans har det med å være morgengretten inntil hun har fått dagens første kopp kaffe.
1. Tenåringsgutter på Blink vil gjerne bli kjent med meg fordi jeg “ser så forståelsesfull og engasjert ut”. Og de forsvinner fortere enn fy når jeg sier vi gjerne kan bli kjent, men at jeg ikke er interessert i annet enn vennskap — heller ikke sex. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg i det hele tatt svarer på meldingene deres.
2. Naboens kompis sa “Hei sexy!” med et smil, et flørtende blikk og uten snev av ironi da jeg på oppfordring troppet opp hos naboen som jeg var (dvs. i slitte olabukser, med hjelmsveis, trøtt og uten sminke) for å ta en enkelt pils klokken to i natt. Jeg svarte ikke – så bare på ham og bommet en røyk. Jeg er lite sexy og ikke mye mottakelig for smiger når jeg er trøtt.
(Naboen og jeg deler ofte et par pils eller et par kopper kaffe — også midt på natten. Nei, vi er ikke elskere for det. Vi er bare danske begge to).
Hva er så sammenhengen mellom 1 og 2? Det er vel åpenbart: Både tenåringene og naboens kompis lyver bevisst. Og de lyver av samme grunn (så mye vet jeg faktisk).
(Jeg sov alene igjen i natt).
My opinions may have changed, but not the fact that I am right.
—Ashleigh Brilliant
Små sidespor 